Ny sosialistisk tenkning (2) Nødvendige dyder…

Jeg nekter ikke for at jeg er sterkt frustrert over tilstanden på dagens venstreside .

Det som er tenkemåten er omtrent denne:

Alle problemer relateres til SYSTEMET. Altså man tror at dersom man har konstatert at «kapitalismen er skyld», så har man så og si skutt gullfuglen. Men denne gullfuglen er allerede skutt så mange ganger at det ikke er særlig mye igjen av den.

For en som har ramlet utfor på den ene eller andre måten, for ham eller henne skal det være den store trøst å vite at alle problemene skyldes et system. Egentlig fullstendig uinteressant for vedkommende.

Hvis en er enig om at en endring er nødvendig fra kapitalisme til sosialisme, så må en da også være villig til å se på hvordan forutsetningene  kan skapes for denne endringen.

Som idealist tenker jeg at det må begynne med tankestrukturer, holdninger og slikt. Og her er jeg inne på fire støttepilarer, fire dyder så og si, som sosialismen må bygge på:

PLIKT – – – – – – – – – – – – – TOLERANSE
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
ORDEN – – – – – – – – – – – – — RETTFERDIGHET

Disse støttepilarene må være tilstede samtidig og forutsetter hverandre gjensidig.
Utfordringen må rettes nedover til individet og oppover til samfunnet.

Den tradisjonelle basis og overbygnings- tenkningen er foreldet. Det som tidligere ble sett på som en overbygning, er like gjerne selve fundamentet og motsatt. Vi lever i PC-ens tidsalder. I utgangspunktet er PC-en et produkt, en vare som hører til basis. Men den trer umiddelbart inn i overbygningen ved at den stadig bidrar til å «produsere» tanker, ideer, forestillinger o.s.v.

 

Det må stilles krav til alle innbyggere, som de vil føle seg trygge innenfor, og det må bli slutt på å slenge ut lovnader om frihet og rettigheter eller likhet på alle områder.

Sosialismen kan ikke sikre likhet for alle og enhver. Den kan bare sikre det at alle faktisk skal finne sin plass i den store samfunnsbygningen, ikke at alle har den samme plassen.

Sosialismen må begynne inne i hodet. I et land som vårt er det nødvendig å føre en ideologisk kamp mot all liberalisme – og da først og fremst ideologisk liberalisme.

Det er nødvendig å bekjempe ideen om sosialisme som et slags alle-rettigheters-paradis. Selvfølgelig er individets rettigheter viktig i sosialismen, men spørsmålet må sees i en riktig sammenheng. 

Bourgeoisens filosofi er frihet som en slags løsrevethet, der samfunnet kun er en serviceinstitusjon for det enkelte individ som vi nærmest kan oppsøke slik vi som kunde oppsøker en butikk. Denne mentaliteten må forkastes og erstattes med en forståelse som sier at individet kun oppnår reell frihet gjennom samfunnet . Samfunnet er ikke et middel men et mål.

Annonser

Dette innlegget ble publisert i Hegel, idealisme, marxisme, sosialisme. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Ny sosialistisk tenkning (2) Nødvendige dyder…

  1. Oscar sier:

    Når du motbeviser basis-overbygning distinksjonen, virker det som du operer med begrepene i følgende betydning: Basis = alt materielt. Overbygning = alle ideer, tankekonstruksjoner etc. Ditt moteksempel går som følger: «PC-en et produkt, en vare som hører til basis. Men den trer umiddelbart inn i overbygningen ved at den stadig bidrar til å “produsere” tanker, ideer, forestillinger o.s.v.»

    Dette er for det første ikke noe godt motseksempel, og for det andre ikke en riktig definisjon av basis-overbygning.

    Det *finnes* en distinksjon mellom det materielle og ideelle, er dette skillet motbevist ved at noe materielt kan produsere noe ideelt? Selvsagt ikke. Har en bevist at basis-overbygning distinksjonen er dårlig, dersom man viser at noe som inngår i det ene, kan *produsere* det andre? Selvsagt ikke, det er jo selve poenget med distinksjonen. At produksjonsforholdene – eller basis – «stadig bidrar til å “produsere” tanker, ideer, forestillinger o.s.v». Det er jo nettopp slik Marx redegjør for basis-overbygning, det er selve poenget med distinksjonen. Det ene produserer det andre.

    For det andre mener jeg du legger til grunn en feilaktig definisjon. Marx definerer begrepene slik:

    «I den samfunnsmessige produksjon av sitt liv Inngår menneskene bestemte, nødvendige, av deres vilje uavhengige forhold, produksjonsforhold som svarer til et bestemt trinn i utviklingen av deres materielle produktivkrefter. Disse produksjonsforhold i sin helhet danner samfunnets økonomiske struktur, den reelle basis på hvilken det reiser seg en juridisk og politisk overbygning og som samsvarer med bestemte samfunnsmessige bevissthetsformer.»

    Basis er produksjonsforholdene (BARE produksjonsforholdene og dens fire hovedelementer)…

    «Det materielle livs produksjonsmåte betinger den sosiale, politiske og åndelige livsprosess overhodet. Det er ikke menneskenes bevissthet som bestemmer deres tilværelse, men omvendt: deres samfunnsmessige tilværelse som bestemmer deres bevissthet.»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *