1. Israel anerkjennes som jødisk stat med grensene som var før seksdagerskrigen. Dette innebærer at Israel skal være et folkehjem for jøder og dette skal være bestemmende for denne statens identitet. Minoriteter må samtidig ha rettigheter som nasjonale minoriteter.
2. Vestbredden og Gaza danner en egen stat. Innenfor denne staten skal palestinsk hegemoni gjelde.
3. Det må forhandles spesielt om de israelske bosettingene, med sikte på en løsning hvor noen fraflyttes og noen kan bestå. I første rekke må bosettinger som har et ideologisk formål om israelsk anneksjon fraflyttes.
Israelere som bor i bosettinger skal med nærmere definerte unntak være underlagt palestinsk juridisk og politisk myndighet og betraktes som en etnisk minoritet. Unntak kan være strafferett i alvorligere saker, ”hals og hand-rett”.
4. Det militære forholdet mellom de to stater må betraktes assymetrisk, det vil si at den palestinske stat ikke skal utstyres med tyngre militært utstyr.
(Det som balanserer det israelske militærvesen, vil måtte være de omliggende stater og verdenssamfunnet i sin helhet)
5. Fysiske stengsler for ferdsel mellom de to stater rives ned, bortsett fra enkle grenseoverganger og grensemarkeringer. Sikkerhet mot terrorisme må bli gjennomført ved strenge og effektive politimessige tiltak.
6. Begge statene må utgjøre en felles økonomisk sone hvor varer, tjenester og arbeidskraft kan i så stor utstrekning som mulig fritt beveges over grensen.
7. Rasistisk, ekstremistisk nasjonal propaganda eller religiøs propaganda med ekstremt politisk innhold forbys i begge statene og forbudet håndheves strengt. Enkeltindivider og familier som er deltakende i slik aktivitet kan interneres og deporteres.( For å skaffe en varig fredsutvikling, er enkelte midlertidige tvangstiltak nødvendig, selv om disse måtte bryte med generelle menneskerettigheter)
8. Spørsmålet om hovedsteder betraktes som en ikke-sak i forhold til løsning. De sentrale deler av Øst-Jerusalem gis en særstatus, slik at status que opprettholdes m.h.p. denne byens spesielle stilling som treffpunkt for flere verdensreligioner.
(Det betyr at begge parter kan legge sine ”prinsippielle” posisjoner på is og at problemet skyves fram i tid)
9. Det innføres restriksjoner for innvandring i begge stater inntil spørsmålet om flyktninger kan få sin endelige avklaring. Det innføres også restriksjoner på migrasjon mellom de to stater.
(Det betyr at det må være en balanse i den etnografiske utvikling innenfor området)
10. Det opprettes en felles ”paraply”, det vil si et organ for samarbeid for å oppfylle intensjonen i en fredsavtale.
