En ny virkelighetsforståelse er nødvendig. Dette er mine teser (påstander). Jeg er ute etter å se om andre har kommet til lignende erkjennelser. En bør gjøre noe med den en selv mener en har kommet fram til.
1. Historien handler om at bevissthet fortrenger ubevissthet og at menneskeheten nærmer seg til det som er Guds hensikt med virkeligheten.
2. Den mest fremskredne og riktige tenkning bygger på den tyske idealismen, Hegels virkelighetsforståelse.
3. Verdenshistorien er en historie om kamp mellom klasser. Men klassekampen er en integrert del av en idekamp, en kamp mellom tilbakestående og avanserte tankestrukturer.
4. Religionene er bilder og forestillinger om en bakenforliggende realitet. De monoteistiske religioner er grunnleggende mer avanserte og derfor mer riktige enn forutgående animistiske , polyteistiske eller ateistiske religiøse forestillinger. Kristendommens tre-enige Gudsforståelse er det mest riktigste bildet av Gud-realiteten.
5. Tenkning og tilbedelse av Gud står ikke i motstrid, men er forskjellige sider ved en og samme sak. Mennesket trenger å nærme seg den grunnleggende realitet både gjennom tenkning og gjennom bilder og forestillinger.
6.Marxismen er et viktig bidrag til forståelse av økonomisk-politiske prosesser i historie og samtid, men er ikke utfyllende og feilaktig i sitt ontologiske perspektiv, det vil si sin grunnleggende holdning til væren. Idéen må betraktes som forrangig i forhold til materien slik at vår tids forståelse må være dialektisk idealisme.
7. Menneskerettighetene må ikke løsrives fra det forhold at Gud har forventninger så vel til menneskeheten som helhet, som de enkelte individer. Derfor må den ”naturrettslige” forståelsen av menneskerettighetenes betydning avvises og erstattes av en integrert forståelse av rett og plikt.
8. Mennesket tilhører fellesskapet. Fellesskapet tilhører Gud. Vi er alle Guds leilendinger på jord. Den virkelige frihet består i den bevisste tilhørighet og ikke i løsrevethet. Et oppgjør med liberalismens frihetskultus innebærer at den rasjonelle kjernen i det føydale systemet kommer til verdighet igjen.
9. Sosialistisk planøkonomi er grunnlaget for en skrittvis forbedring av sosial sikkerhet og en framtidig kommunistisk klasseløs samfunnsformasjon tufta på individenes bevisste samarbeid.
10. Privat eiendom er ønskelig i den grad det bygger på forpliktelse i forhold til fellesskapet, sikrer enhet mellom makt og ansvar og en fornuftig anvendelse og økning av samfunnets verdier.
11. Pluralistisk kulturutfoldelse og meningsdannelse er ønskelig. Mot nedbrytende ”kultur” og antisosiale strømninger må fellesskapet kunne sette inn restriksjoner. Ingen frihet kan løsrives fra ansvaret.
12. Revolusjoner har gjennom historien vist seg å ha mange destruktive og menneskefiendtlige konsekvenser og er i sitt vesen voldelige. Derfor må de framskrittsvennlige krefter se på revolusjoner som rene nødløsninger og gå den skrittvise veien gjennom strukturelle forbedringer som muliggjøres ved at mentaliteten forandres.
13. Perioden med en etablering av sosialistiske stater og stater med sosialistisk orientering fra om lag 1917 til om lag 1990 var en viktig etappe i verdenshistorien. At det sosialistiske systemet er gått i oppløsning skyldes at det ideologiske nivået ikke var tilstrekkelig høyt og at den borgerlige liberalismen ikke var trengt tilbake tilstrekkelig dypt og grundig. Arbeiderklassen var ikke i stand til å spille sin tiltenkte ledende rolle. En ny sosialistisk periode må i stor grad ha som vilkår løsningen av ledelsesproblemet og en heving av det ideologiske nivå.
14. Nasjoner og stater utvikler seg stadig, forfaller og går under. Nye nasjoner og stater oppstår. Den globaliserte kapitalismen har ikke fjernet nasjonalstatene, men har bare ført til at de fungerer dårlig. Det må være et mål at de ulike nasjonalstater fungerer ut fra sine egne forutsetninger og at handel og samkvem skjer ut fra gjensidige interesseforhold slik at større konflikter unngås og verdensfreden bevares.
15. Ved siden av det internasjonale varebyttet er det nødvendig av hensyn til klimaet og naturgrunnlaget at det også skjer en tilbakevending til et nasjonalt , regionalt og lokalt marked på en del produkjonsområder.
